Til mitt kjære barn.

TIL MITT KJÆRE BARN.

Fra morgenstillhetens vakre land

kom du vår mørkøyde skatt.

Du var så liten og hjelpeløs

så ensom, trøtt og tafatt.

Du klamret deg fast til din nye mor

ditt blikk var to dype tjern.

Og hele din utrygge barnesjel

føltes så sår og fjern.

En ukjent kvinne har gitt deg liv

i andre strøk på vår jord.

Og intet jeg vet om dagen din,

før jeg fikk være din mor.

Så ble du midtpunktet i vårt hjem

en liten skinnende sol.

Som lot oss fatte at barn som du

er selve håpets symbol.

Vi vant din tillit, vår kjærlighet

smeltet din siste tvil.

Du gav ditt hjerte så trofast hen

og åpnet ditt glade smil.

Nå leker du trygt hos mor og far

og følger i våre spor.

Du jubler av fryd over alt som skjer

og tumler med nye ord.

Med armene dine om halsen min

vet jeg hva trygghet betyr.

Mitt hjerte gråter ved tanken på

hva verden så mange barn byr.

Og når jeg stryker ditt kinn ved kveld

og synger din sjel til ro.

Da ber jeg om at hvert lite barn

må bli en fremtidens bro.

En bro av tillit, en bro av fred

en bro over urett og savn.

Hvert eneste barn på vår grønne jord

har rett til en kjærlig favn.

Jeg drømmer for deg min egen skatt.

om fremtidens gode jord.

Så takker jeg for hver dag som går,

at jeg får være din mor.

Dette nydelige diktet er skrevet av en adoptivmor, og jeg fant det i

medlemsbladet til Verdens Barn for mange år siden.

Jeg syns det er så utrolig vakkert skrevet, og det beskriver alle følelser

ved å oppleve å få en bitteliten mørkøyd skatt.

-har ikke tall på alle ganger jeg har lest det-

Jeg tilegner det til mine to høyt elskede sønner,

Benjamin og Emanuel,

som kom hjem til oss henholdsvis 4,5 og 3 mnd. gamle,

dere har gitt meg, og gir meg mer enn hjerte kan ønske.

Jeg ber om styrke, mot og visdom til å følge dere

på veien vi går...

Mamma-klem.