Oppmuntring

Små vers, dikt, gode ord og tanker til ettertanke, oppmuntring i hverdagen.....

søndag 18. november 2012

En sårbar mamma,,,


Dette er meg, søte jenta på  
4års dagen min.
Husker så godt den fineste rosa heklejakka
mamma hadde laget til meg-
å jeg var kry som en hane;)

Årene som gikk mot min voksne verden
ga meg mange "trøkk" , som 10 åring ble min pappa
hardt skadet i en lastebilulykke, og han har aldri blitt bra etter det.
Det har vært vondt å leve med alle fysiske og psykiske smerter 
han ble påført, vanskelig når en står hjelpeløs på sidelinja og bare må se på.

Mange ganger tenkte jeg på hvordan jeg kom til å bli som forelder.
Det ble ikke alltid lett å se at alle avgjørelser som mine foreldre tok
var rette - men nå når jeg er voksen, vet jeg at de har handlet etter
beste evne, og gjordt det de mente var rett for oss barna.

Mine egne smerter har gjordt at jeg prøver (tror jeg)
å ikke la fokus på avgjørelser bli hemmet/begrenset fordi
jeg har vondt.
Om det er lett??? Nei,!!!men jeg ønsker at mine gutter i størst
mulig grad skal oppleve mammaen sin som "vanlig/frisk"

Nå når de er store tenåringer, kjenner jeg mange ganger på
min indre svakhet.
Ord som blir sagt, kan snu dagen min opp ned-
og når sånt skjer, lurer jeg på hva jeg gjorde galt, eller
hva jeg skulle forandret på, så de alltid var glade
og lykkelige......

-men det er vel dette som er livet-
vi er sårbare og det er ok-

Da er det godt å vite at kjærligheten utholder alt
tror alt
håper alt
og sist men ikke minst
TÅLER ALT

så er det slett ikke noe nederlag å innrømme
at vi er svake- da viser vi stor styrke:)


Ønsker dere som er innom en
ny god styrket uke!!

Klem




4 kommentarer:

  1. Ååå, kjære deg, du skriver deg rett inn i hjertet mitt. Tusen takk! Dette var sterkt, vakkert og sårt på en gang. Som om jeg kunne kjenne den fortvilelsen du bar på i oppveksten. Det er ikke lett når slikt skjer med dem vi har kjær, vi blir påvirket på godt og vondt - enten vi vil, eller ei.
    Utrolig sterkt av deg å dele her - og så flott at du skriver på slutten her at det ikke er et nederlag å erkjenne svakhet - det er faktisk da vi er på det sterkeste :)
    Du er sterk - og flott. Og jeg sender deg en god og varm klem med ønske om en ny, god uke. Gud velsigne deg. Klem

    SvarSlett
  2. Takk at du deler!
    Livet er ingen dans på roser..
    Men vi har ein som går med oss, uansett!

    Varm klem

    SvarSlett
  3. Jeg leser og leser.. føler på hvordan du har hatt det. Skjønner godt at det du opplevde i oppveksten har satt sine spor i sinnet og i livet ditt! Ikke lett når en ser sine kjære lide!

    Uansett tror jeg at du er en fantastisk flott mor til de to guttene dine!

    Og så er det godt at vi har en som vet om alt og som "HJELPER I BRATTASTE BAKKAR"! Varme tanker fra -Margit-

    SvarSlett
  4. Hei Anne Lise!

    Jeg kom ganske nylig over bloggen din og dette innlegget grep meg spesielt. Fordi du relaterte din egen oppvekst og sårbarhet til foreldrerollen i dag, ga det meg en assosiasjon til min egen mor. Hun mistet sin mor da hun var kun 5 år gammel, opplevde mangel på kjærlighet i oppveksten og flyktet hjemmefra 15 år gammel da det ikke ble akseptert at hun hadde tatt et standpunkt for Gud.

    Jeg vil nok si at min mors oppvekstforhold preget henne hele livet, og ikke alle forstod henne like godt. Hun var ikke perfekt, men jeg tror jeg forstod henne og ville aldri ha noen annen mor enn henne!

    Dette ønsker jeg at du også tar til deg - du blir forstått av dine barn! La bare ikke bitterhet få feste seg fra sår og vonde opplevelser i barndommen, kast det på Herren og la han få lege alle innvendige sår! Guds kjærlighet ble redningen for min mor som er hjemme hos Herren nå, selv om det aldri visket vekk de triste opplevelsene fra barndommen!

    Gud velsigne deg!

    SvarSlett