En sårbar mamma,,,

Dette er meg, søte jenta på  

4års dagen min.

Husker så godt den fineste rosa heklejakka

mamma hadde laget til meg-

å jeg var kry som en hane;)

Årene som gikk mot min voksne verden

ga meg mange "trøkk" , som 10 åring ble min pappa

hardt skadet i en lastebilulykke, og han har aldri blitt bra etter det.

Det har vært vondt å leve med alle fysiske og psykiske smerter 

han ble påført, vanskelig når en står hjelpeløs på sidelinja og bare må se på.

Mange ganger tenkte jeg på hvordan jeg kom til å bli som forelder.

Det ble ikke alltid lett å se at alle avgjørelser som mine foreldre tok

var rette - men nå når jeg er voksen, vet jeg at de har handlet etter

beste evne, og gjordt det de mente var rett for oss barna.

Mine egne smerter har gjordt at jeg prøver (tror jeg)
å ikke la fokus på avgjørelser bli hemmet/begrenset fordi
jeg har vondt.
Om det er lett??? Nei,!!!men jeg ønsker at mine gutter i størst
mulig grad skal oppleve mammaen sin som "vanlig/frisk"

Nå når de er store tenåringer, kjenner jeg mange ganger på
min indre svakhet.
Ord som blir sagt, kan snu dagen min opp ned-
og når sånt skjer, lurer jeg på hva jeg gjorde galt, eller
hva jeg skulle forandret på, så de alltid var glade
og lykkelige......

-men det er vel dette som er livet-
vi er sårbare og det er ok-

Da er det godt å vite at kjærligheten utholder alt
tror alt
håper alt
og sist men ikke minst
TÅLER ALT

så er det slett ikke noe nederlag å innrømme
at vi er svake- da viser vi stor styrke:)

Ønsker dere som er innom en
ny god styrket uke!!

Klem

Fremtiden er et blankt ark...

Det har vært veldig stille fra meg på ei lang stund .

Mye skjer på hjemmefronten, så tid og krefter til 

blogging har ikke blitt prioritert.

Ikke alt som skjer er negativt, men ikke alt vil jeg

dele på bloggen heller.

Tiden vår kan vi  velge hvordan vi vil disponere,

-til en viss grad iallefall,-

-og jeg har tatt et steg videre i mot drømmen min:)

Jeg skal prøve meg på videreutdanning!

Det er både spennende og skremmende, men jeg tror 

det er riktig å hele tiden være åpen for ny kunnskap.

Jeg er svært takknemlig for muligheten jeg har fått nå.

Senere denne måneden drar jeg til Oslo på første samling,

og jeg har nylig hilst på læreren/psykologen/forfatteren/terapaut:

Sigurd Stubsjøen.

"FREMTIDEN ER ET BLANKT ARK..."

disse ordene åpnet han infomøte med.

og vi kan velge om vil fortsette med "mer av det samme",

eller "mer av noe nytt/annet"

så her er jeg- klar for "noe nytt":)

og avslutter med disse ord:

Klem